Venstre-folket var en broket forsamling — her var alt fra spareinteresserte, kristne, antibyråkratiske bønder, industriarbeidere og kulturradikale i byene. Det de hadde felles var å drive frem politiske og sosiale rettigheter for borgerne, og å kjempe for en slutt på unionen med Sverige i 1905.
Partiet sto i spissen for en rekke reformer: utvidet stemmerett, blant annet for kvinner, og barnelovene som fikk slutt på barnearbeidet i Norge.
Lidelseshistorie
Men Venstre-soga er også en lidelseshistorie. Med så
mange grupper i sin midte, ble gnisningene for sterke. Mange av arbeiderne brøt ut og dannet det som er blitt Arbeiderpartiet. Mange av de kristne brøt ut og dannet det som er blitt KrF. Og mange av bøndene brøt ut og dannet det som ble Bondepartiet — senere omdøpt til Senterpartiet.
Siste gang Venstre ble sprengt, var i striden om norsk medlemskap i EF i 1972. Ja-folket gikk ut og ble til DLF — som først 15 år senere fant tilbake til sitt gamle parti.
